Livslang læring krever motivasjon

Robert Eriksson, Torbjørn Røe Isaksen og Solveig Horne skal skrive stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

9. april skriver tre ministre om læring gjennom hele livet på NRK Ytring, og lanserer sitt tverrpolitiske prosjekt om livslang læring og utenforskap: Det er en stortingsmelding Voksenopplæringsforbundet ser fram imot. Vi håper at denne meldinga vil involvere ikke bare skreddersydde opplæringstilbud, men også en strategi for læringsmotivasjon.

Tilbud og etterspørsel
For at kompetansepolitikken skal fungere må det eksistere både tilbud og etterspørsel. Det hjelper lite med skreddersydde opplæringsløp for lavt utdannede hvis drivkraften deres for læring ikke finnes.

I sin kronikk skriver Røe Isaksen, Horne og Eriksson: «De som går ut av grunnskolen uten det faglige grunnlaget på plass, faller ofte ut i løpet av det videregående opplæringsløpet. Utenforskapet starter ofte med at skolen, motivasjonen eller helsen svikter. Mange av disse ender opp på det lokale Nav-kontoret. Frafallselever har en dramatisk høyere risiko for å havne utenfor arbeidslivet, og denne gruppen er overrepresentert i alle Navs statistikker.»

Dersom målgruppa har dårlige opplevelser med skolen, mangler mestringsfølelse og tro på egen evne til å lære er ikke skreddersydde opplæringsopplegg nok. I tillegg må man se på de usynlige og vanskelig målbare forutsetningene for å nyttiggjøre seg av et læringstilbud: som evnen til å lære, troen på at man fortsatt kan lære og ikke minst motivasjonen for å lære.

Så hvordan adresserer vi alt det?

Vi må rekruttere inn i læring
Kombinasjonen av lyst og mestring er mektig. Når vi lærer noe vi har valgt selv – noe vi har lyst til å kunne – da skjer det noe med oss. Da styrkes våre læringsmuskler – evnen til å lære – men kanskje viktigst: Da opplever vi motivasjon til å fortsette å lære – ikke bare på det feltet vi lærer nå, men også på andre felt.

De frivillige organisasjonene og studieforbundene er en stor og viktig opplæringsaktør. Hvert år leverer de kurs og opplæring til en halv million deltakere over hele landet, fra alle lag av befolkningen. Felles for dem alle er at de har valgt det selv – det er frivillig læring. Denne læringen har stor verdi i seg selv, men må også kunne utnyttes bedre som rekrutteringsarena for videre læring.

Frivillige organisasjoner kan motivasjon
I en fersk forskningsrapport har Oxford Research funnet ut hvilken effekt akkurat denne læringen har: «Størst er lærings- og motivasjonsutbyttet. Dette indikerer at deltakerne som en konsekvens av kurset opplever økt kompetanse, økt interesse for faget, at de har fått utviklet egne evner og muligheter, at motivasjonen for å lære nye ting har økt, og at deres engasjement har økt.»

Når stortingsmeldinga skal skrives, og tiltakene listes opp, ville det være en enorm sløsing med ressurser dersom en ikke utnytter det velfungerende apparatet som allerede finnes i studieforbundene. Sammen med de frivillige organisasjonene er de landets kanskje fremste leverandører av dyrebar læringsmotivasjon. Det burde norske politikere la seg inspirere av.

Hilde S. Grønhovd 

Les også: Studieforbundene leverer