Er livslang læring det samme som formell utdanning?

Jakten på kunnskap har lange tradisjoner i Norge. Lenge før det ble en rett å få utdanning, karret folk til seg kunnskap gjennom kurs, studieringer og brevskoler. Kunnskap som skulle gjøre dem skikket til trygge jobber og meningsfulle liv. Hver generasjon klatret noen trinn videre på utdanningsstigen. Mye kunnskap ble hentet inn på fritida eller på arbeidsplassen.

Etter hvert kan Norge med rette være stolt av sine offentlige utdanningstilbud. Alle har rett og mulighet til å få 13 års utdanning, samme hvem de er og hvor de bor. Universitet- og høgskoletilbud ligger åpne for alle som vil.

Likevel har det ikke minket på alternative læringsarenaer. Samfunnet endrer seg, arbeidsplasser kommer og går, og folk ønsker nye sjanser. Ny og mer kunnskap gir muligheter for individet og styrker samfunnet. Det dreier seg om livslang læring, læringen som foregår på mange arenaer, i arbeid og fritid livet gjennom. Hva betyr så denne kunnskapen fra arenaer utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene? Hvordan kan den dokumenteres? Hvordan kan den utnyttes til beste for individ og samfunn?

All utdanning i ett bilde
På begynnelsen av 2000 tallet dukket det opp tanker i EU om at det var nødvendig å utnytte og samle den kompetansen som finnes folk mellom i Europa, den skulle bli en helhetlig ressurs som skulle bidra til å styrke regionen. Livslang læring ble et politisk verktøy for utvikling. Kunnskap kan hentes fra mange arenaer. Hva er så utbyttet og hvordan beskrive den oppnådde kunnskap, ferdigheter og kompetanse på forskjellige nivåer? Målet var også å gjøre kunnskapen transparent og overførbar landene i mellom.

Ideen om kvalifikasjonsrammeverk ble født. Hvert land skulle ha sitt eget som så skulle kunne forholde seg til et felles europeisk.

Smalt kunnskapssyn
Det norske rammeverket, NKR, var klart i desember 2011, etter en lang prosess. Det skulle være retningsgivende og beskrivende for læringsutbytte i forhold til generell kompetanse, kunnskap og ferdigheter på syv stigende nivåer.

Vi ønsket oss et åpent, fleksibelt og nytenkende kunnskapssyn i pakt med den tiden vi lever i; med mange kunnskapsarenaer og fleksible læringsmuligheter på tvers av sektorer og landegrenser. Mandatet var at livslang læring skulle være en integrert del av rammeverket. Men slik ble det ikke. Det norske kvalifikasjonsrammeverket forholder seg utelukkende til offentlig godkjent utdanning. Altså må de utdanningsarenaer som ønsker å få sine tilbud vurdert og innplassert på et nivå, først måles mot offentlige fagplaner. Perspektivet livslang læring forsvant ut på sidelinjen og mistet helt sitt egentlige innhold. Selv om det altså nevnes i formålet med ordningen at den skal legge til rette for livslang læring.

Nytt forsøk
Mange etterlyste et bredere kunnskapssyn. Slik det ble, opplevdes NKR heller som en bekreftelse på et smalt, låst kunnskapssyn. Men ikke alt håp var ute. Kunnskapsdepartementet uttalte i 2011: ”Departementet mener at kvalifikasjonsrammeverket bør åpnes ytterligere for kvalifikasjoner/kompetanser som i dag ikke er del av det offentlige utdanningssystemet, og vil utrede videre hvordan dette kan skje.

Et utvalg fikk i oppdrag å utrede og komme med forslag til hvordan opplæringstilbud utenfor det formelle utdanningssystemet kan innplasseres i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det har utvalget arbeidet med siden høsten 2013. Nå er rapporten her. Hva er så resultatet etter halvannet års arbeid? Et delt utvalg og to forslag som eventuelt skal utredes videre, er det vi sitter igjen med.

To modeller
En del av medlemmene ønsker i utgangspunktet ikke å innlemme kvalifikasjoner fra ikke formell læring i kvalifikasjonsrammeverket, men dersom det er politisk ønskelig, setter de en del krav. Det presiseres «at ikke ikke-formell læring eller kompetanser tilegnet på andre læringsarenaer er viktig for norsk-samfunns og arbeidsliv, men at dette bør kunne verdsettes og anerkjennes gjennom andre virkemidler» (Rapporten side 48)

De andre medlemmene ønsker seg «et kvalifikasjonsrammverk som er så inkluderende som mulig, og som bidrar til å synliggjøre og inkludere mangfoldet i kvalifikasjoner og skaper forståelse for hvordan læringsutbytter fra ulike læringsarenaer og læringsprosesser forholder seg til hverandre» (Fra rapporten side 51).

Når et utvalg har arbeidet i halvannet år med et oppdrag, etter flere tidligere års arbeid med problemstillingen, likevel ikke greier å komme med en felles løsning som tjenere saken, er det fristende å tenke at det ligger noen holdninger bak som bremser. Hvordan kan det ha seg at uansett hvor rause vi er når vi snakker om livslang læring og realkompetanse, altså den egentlige kompetansen folk besitter etter et langt liv med utdanning, arbeid, fritid og læring, så setter vi den offentlige utdanningsstigen opp som målestokk for hvordan vi verdsetter kunnskap?

En god grunnmur
Norge har et godt utviklet utdanningssystem, men det er bare grunnmuren, den grunnmuren bør kontinuerlig repareres og utvikles, ikke bygges opp som en beskyttende mur mot det mangfoldige kunnskapslivet som florerer utenfor muren. Vårt utdanningssystem er et enestående verktøy for unge mennesker som skal ha en god sekk kunnskap med seg ut i livet. I dag er det ikke godt nok når en tredjedel hopper av. Som et resultat av den erkjennelsen bør innsatsen ligge der, hvordan gjøre en så viktig utdanning attraktiv for unge mennesker og gi et godt grunnlag for livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket kommer som en ramme, en veiviser, et verktøy som plasserer kompetanse, kunnskap og ferdigheter i en sammenheng gjennom de beskrivelsene som er gitt på forskjellige nivåer. Med mål om å gi livslang læring synliggjøring og å sette den i en sammenheng.

Omstilling
Den politiske debatten handler for tiden mye om omstilling. Arbeidsmarkedet er i endring. Vi må ha kunnskap for omstilling, sier statsministeren. Og det er folk gode til i Norge. Folk, studieforbund, private tilbydere, arbeidsplasser ser seg rundt: Hva er behovet nå, hva spør folk etter?. Og tilbyr det. Men for at den nye kunnskapen skal bli anerkjent og gi verdi, må den altså innom en offentlig utdanning, og hvor fleksibel er den. Hvor fort kan fagplaner endres i takt med tiden?

Hvordan verdsette og måle livslang læring? Den største utfordringen er å bli enig om hvordan man egentlig måler og verdsetter kunnskap, det viser rapporten tydelig. Hvem skal ha makt og myndighet til å si hvilken kompetanse som har verdi ut fra samfunnets kortsiktige og langsiktige behov? Dette er utfordringer som utvalget presenterer i rapporten og både ser mulige løsninger på og konsekvensene av. Slik det er beskrevet, er det en lang og byråkratisk veg å gå uansett hvilken modell som velges. Hvor nyttig NKR blir, er avhengig av et bredt og åpent kunnskapssyn, fleksibilitet og respekt for forskjellige læringsarenaer. Det må være grunnlaget for alle prosedyrer og lovendringer som eventuelt må til. Dersom NKR fortsatt bare skal være en annen måte å beskrive offentlig utdanning på, blir det spennende å se hvilken funksjon verktøyet får. For den kunnskapen vi erverver oss i livet, på forskjellige arenaer, vil være der. Folk og arbeidsliv vil alltid skaffe seg den kunnskapen de har behov for uten tanke på om den kan konverteres eller hvilket nivå den måtte befinne seg på. Men gode prosesser, dokumentert kvalitet og utbytte og relevans vil uansett være nødvendige kriterier som alle tilbydere og brukere må ta på alvor for at kunnskapen skal ha verdi.

Ellen Stavlund                                                    Gro Holstad
NVL-koordinator i VOFO                                 generalsekretær i VOFO

Om VOFO

VOFO er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge. Vi har 15 studieforbund som medlemmer, og jobber for deres rammevilkår. VOFO engasjerer seg i voksnes læring, og i denne bloggen skriver vi om det som opptar oss på dette feltet!
Dette innlegget ble publisert i VOFO mener. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s