Livslang læring for alle – Hvordan går det?

eduGlobal Monitoring Report 2013-14 ble lagt frem denne uken. Den har som formål å vise vår fremgang mot de seks målene i UNESCOs verdensomspennende program Education For All (EFA). Den gir også en god anledning til å spørre seg: Lykkes vi egentlig med livslang læring for alle?

Lese-, skrive og regneferdigheter hos befolkningen regnes som grunnleggende for et lands utvikling. Dette gjelder individet, så vel som storsamfunnet. Muligheten til å styre sitt eget liv, og muligheten til å delta i og bidra til samfunnsutviklingen er ofte knyttet til nivået på disse ferdighetene. Nelson Mandela og mange andre som arbeider på feltet slår stadig fast at ‘utdanning er det kraftigste våpen man kan bruke for å endre verden’. Utdanning skaper toleranse, bedrer jobb-muligheter, skaper forståelse for bærekraftig utvikling, og bekjemper fattigdom generelt.

Hvordan går det så med ‘Education for all’ (EFA) og de vakre mål fra 2000 – Alt som skulle gjennomføres innen 2015? UNESCO-systemet og gode krefter over hele verden arbeider med saken, og det lages rapport fra arbeidet hvert år. EFA er fokusert på utviklingsland, der nivået på utdanning er svakest og behovet for løsninger størst.

Det korte svaret er at vi beveger oss mot målene, men langsomt, langsomt.

Flere barn i utviklingsland har fått tilgang til skole, men ofte bare med engelske skolebøker.

Flere barn i utviklingsland har fått tilgang til skole, men ofte bare med engelske skolebøker.

For få i skole
Det er økning i antall barn som kommer i skole, men økningen er for liten. 57 millioner barn har fortsatt ikke adgang til skole, og verst er tilstanden i Afrika syd for Sahara-landene. Fortsetter utviklingen slik den er nå vil det fortsatt gå 70 år før fattige jenter i konfliktrammede områder i Afrika får sin grunnskoleopplæring. Det er for øvrig 60 år lenger enn for de ”rike” gutta fra samme område.

For dårlig kvalitet i skolen
En tydelig påminnelse i årets rapport er at tilgang ikke hjelper om man ikke også lykkes med kvalitet. 250 millioner barn får ikke grunnleggende ferdigheter i dag, og det inkluderer 125 millioner barn som har gått minst 4 år i skole. Kvaliteten på den grunnskolelæringen som foregår i utviklingsland har vist seg så dårlig at hvert fjerde barn slutter på skolen uten å kunne lese en eneste setning.

Voksne analfabeter: 10% av verdens befolkning
Voksnes læring ligger dårligst an når det gjelder å nå målet for 2015. Alfabetiseringsfeltet ble allerede for flere år siden omtalt i Global Monitoring Report som ‘a global disgrace’. Antallet voksne analfabeter har bare sunket med 1 % siden 2000, fra 774 millioner analfabeter, 2/3 av dem kvinner. Med dagens tempo vil ikke de fattigste kvinnene i utviklingsland kunne lese og skrive før i 2072.

700 millioner voksne analfabeter – Det er hvert tiende menneske i verden.

Statistikk og prognoser kan bli meningsløse, når realiteten bak tallene er åpenbare: en generasjon voksne er i ferd med å gå tapt, og en ungdomsgenerasjon er i ferd med å følge etter, hva utdanning angår. Og med de svære tallene glemmer vi kanskje at det dreier seg om enkeltpersoner og deres liv.

Hva nå?
Rapporten og diskusjonene som følger over hele verden etter at årets rapport ble lansert 29.januar 2014 har mange forslag til strategier og løsninger.

Løsningsforslagene dreier seg om kvalitet, og spesielt læreren som hovedfaktor i kvalitetsspørsmålet. Det er behov for 7 millioner lærere, 1,5 millioner flere lærere enn vi har i dag, og det krever store investeringer både i rekrutteringsarbeidet og utdanning og videreutdanning av lærerne.

I dag er mange lærere uten utdanning ut over grunnskolenivå, og har så dårlig lønn at de må ha andre jobber i tillegg. Begge deler svekker kvaliteten på deres lærergjerning, og utfordringen må løses den veien. Det trengs flere kvinnelige lærere og flere lokale lærere. Det trengs bedre materiell, og spesielt materiell på lokale språk. Selv i Tanzania, der 99% av befolkningen snakker swahili, foregår mye av undervisningen på engelsk.

Alle må få muligheten til å lære.

Kvalitet og læringsutbytte
Hele feltet må rettes inn mot læringsutbytte. Det nytter ikke med høyere tall på barn og unge i skole, når de ikke lærer det de trenger for et aktivt samfunnsliv. Det må tenkes nytt om lærerrekruttering og metoder. Hele det ikke-formelle utdanningsfeltet med frivillige organisasjoner kan brukes mer aktivt.

Tall skaper overskrifter, kvalitet gjør ikke det. Vi må arbeide med kvaliteten og måling av kvalitet i form av læringsutbytte i langt større grad. Kvalitet for bare noen er ikke utdanning for alle. Hva som faktisk foregår på de ulike læringsarenaene er det som må måles, og ikke bare hvor mange som er der. Det kan være mer komplisert å måle kvalitet, men det er absolutt ikke umulig.

Kan vi bidra – Hvorfor og hvordan?
Norsk voksenopplæring befinner seg midt i verden. Vi har vår egen utdanningshistorie, som ligner mye på den vi ser i utviklingslandene. Alle land har sin utdanningshistorie, vi møtes i globale nettverk og kan utveksle erfaringer og lære av hverandre. Dette kan vi gjøre av solidaritet, men like mye av egeninteresse. Vi kan lære nye metoder for hvordan vi realiserer målene i vår egen voksenopplæringslov, som er glimrende mål også for voksnes læring i utviklingsland. Vi vil samtidig bidra til en bedre balanse i samarbeidet mellom rike og fattige land, der vi alle er lærende. De nordiske læringsmodellene og metodikken i folkeopplysning og voksnes læring er relevante universelt, og kanskje nettopp relevante i det nye fokuset som nå legges på nye strategier også i læringsarbeidet verden over.

Vi kan bidra med samarbeid om utvikling på ulike måter. Norske organisasjoner og nordiske og globale nettverk har lang erfaring med dette, og vi må i fellesskap finne nye metoder som bidrar til læring for mange fler. Bærekraftig utvikling er et hovedtema vi kan samarbeide om.

Sett læring høyest på dagsorden
Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og IKT-bruk er avgjørende for individets deltakelse i alle samfunn. I Norge tar vi adgang til denne opplæringen som en selvfølge, og vi kan selv utvikle vår evne til å bidra til samfunnsutviklingen. I en landsby i et av utviklingslandene vil de kanskje ikke ha tilgang til strøm, og læreren er den som har høyest fravær, da hun også må ha en annen jobb for å leve.

Men dersom vi gjennom våre organisasjonsnettverk både kan påvirke egne myndigheter og bistandsorganisasjoner til å sette læring øverst på dagsorden, og rydde litt plass i egne strategiplaner til å bidra med enkelte konkrete læringsprosjekter i utviklingsland, ville vi kunne bringe flere enn oss selv et stykke fremover. Et eksempel? For et par år siden samarbeidet VOFO med Norad og READ NEPAL om et læringsprosjekt spesielt for kvinner. Der utviklet man små bibliotek og mikrofinansordninger som førte til at mange hundre kvinner tilegnet seg lese,- skrive- og regneferdigheter. De fikk ferdighetene de trengte, og sammen med tilgangen til mikrofinans kunne de derfra skape sin en egen økonomi og forsørge familien. Et 60-talls bibliotek ble stablet på bena i egne hjem og andre bygninger i landsbyene, og historiene disse kvinnene forteller om hva dette arbeidet betød for dem, gjør dypt inntrykk. Vi trenger å skape flere slike historier – og det før i 2072.

Astrid Thoner

Astrid Thoner, seniorrådgiver i Voksenopplæringsforbundet.

Om VOFO

VOFO er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge. Vi har 15 studieforbund som medlemmer, og jobber for deres rammevilkår. VOFO engasjerer seg i voksnes læring, og i denne bloggen skriver vi om det som opptar oss på dette feltet!
Dette innlegget ble publisert i A world worth living in, VOFO mener og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s