Kristin Skogen Lund, foto Peer Dahl/ Wikipedia
«Vi lærer gjennom hele livet; i utdanning, på arbeidsplassen, i fritiden og i organisasjonslivet. Summen av dette er læringslivet”, skriver NHO i grunndokumentet til sin Årskonferanse denne uken. Mottoet var nettopp LÆRINGSLIVET. VOFO gratulerer med godt begrep. Vi bifaller også at både NHO og regjeringen vil legge økt vekt på livslang læring.
”Kunnskap er ikke noe man får, det er noe man tar”, skriver NHO videre. Det er en svært viktig erkjennelse. For kunnskap krever innsats. Og kunnskap oppstår ikke i et vakuum. Læring gjennom livet forutsetter minst to ting: At man befinner seg i en god læringskultur der man ser på læring som noe positivt og stimulerende, og at man holder læringsmusklene ved like. Derfor mener vi at den læringen som foregår ”i fritiden og i organisasjonslivet” ikke bare er viktig i seg selv, men også for den mer instrumentelle opplæringen som foregår i skole og bedrift.
Arbeidsplassen framheves mer og mer som det ”riktige” stedet for å lære. Ja, man lærer jo mest – og kanskje best – der man er mest. De som nettopp er ferdig med en lengre utdannelse svarer at det er i skolen de har lært mest, mens de som har vært i en og samme jobb i mange år naturligvis svarer at det er der – i jobben – de lærer.
Poenget: Vi må ikke sette de ulike læringsarenaene opp mot hverandre. De utfyller hverandre!
Vi vil advare NHO og Erna Solberg mot å fokusere for ensidig på læringens kortsiktige nytteverdi – på det instrumentelle. Læring har egenverdi – ikke bare for trivsel og velbehag men også for styrking av læringskultur og trening av læringsmusklene.
Enten nyttårsforsettene er å lære mer i skolen eller på kurs, eller om du står foran et jobbskifte som krever ny kunnskap har vi en klar oppfordring: Vis læringsmuskler!
Sturla Bjerkaker
