GJESTEBLOGG: Det er ingen selvfølge at voksne vil lære

Etterutdanning, videreutdanning, kompetanseheving i og utenfor arbeidsplassen, læring for mestring, kurs, seminar, konferanser. Det skorter ikke på tilbud for voksne som ønsker å lære. Men det er ingen selvfølge at voksne vil det. Studieforbundenes rikholdige aktivitet er en viktig brikke for å sikre økt læringsutbytte også fra formelt kompetansegivende opplæring.

De fleste voksne har lagt fra seg barnets naturlige åpenhet og vitebegjær. Mange erstatter det med en reservert uinteresse for ny kunnskap, ikke fordi de vet og kan alt, men fordi det er krevende å innrømme at de ikke vet og kan det de trenger, overfor seg selv og andre. Å sitte på et seminar eller en konferanse og høre lett kritisk på foreleserne er ikke vanskelig. Enten bekrefter de det vi vet fra før, eller så kan vi forbeholde oss retten til å mene at de tok feil. Slike seminar og møteplasser kan være viktig for nettverksbygging og spre informasjon, men læring er det ikke.

Å lære, virkelig lære noe nytt i voksen alder, det krever at vi blottstiller oss, innrømmer at vi ikke kan og ikke vet alt. Og enda vanskeligere, vi må være åpne for at vi kanskje har tatt feil. Vi må finne fram igjen til vitebegjæret, ønsket om å prøve noe nytt. Først da oppnår vi god læring.

Kultur for læring
Når kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen svarer på utfordringene i skolen med å pålegge lærerne mer etter- og videreutdanning er det ikke tilstrekkelig at tilbudet finnes. Selv om alle landets mattelærere med jevne mellomrom må avlegge prøve for å kvalifisere seg til videre yrkesutøvelse, er det ingen garanti for at de faktisk lærer noe nytt som endrer praksis i klasserommet. For at informasjonsformidling skal føre til endring og utvikling kreves det vilje og evne hos mottakeren til å omsette det man får presentert til egne handlinger.

korps

«Lærere som spiller i korps er vant til i sosialt trygge og inkluderende omgivelser å blottstille seg for å lære.»

Min påstand er at lærere som spiller i et korps, er med i et teaterlag, er lærer på håndarbeidskafé eller er med i arbeidslaget som skal restaurere en gammel brygge, er vant til i sosialt trygge og inkluderende omgivelser å blottstille seg for å lære, fordi de er motivert for det. Da er også veien til mer formalisert læring kortere.

Og dette gjelder ikke bare lærere. Alle voksne som tilbringer deler av fritiden sin i lærende fellesskap i lag og organisasjoner får positive erfaringer med å lære. Det skaper åpenhet, vitebegjær og motivasjon. Landets 15 studieforbund med sine 471 medlemsorganisasjoner er årlig ansvarlige for 42.606 kurs, 1.397.595 kurstimer og 470.673 deltakere. Bred deltakelse og stor aktivitet i studieforbundene bidrar til læringsvilje og mottakelighet. Og det kommer i tillegg til den læringen som foregår på disse kursene.

Aktivitetsmotivert læring
Læring i studieforbund foregår i regi av frivillige lag og organisasjoner. Det er først og fremst ulike interesser som husflid, teater, kor, korps, dans, kulturminne og slektsgransking som er utgangspunktet og motivasjon for kursaktiviteten. Dette har en stor egenverdi i seg selv, som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttrykte i sin innstilling til stadsbudsjettet i år, er kursaktiviteten landet over er viktig for ”å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.”

Studieforbundenes aktivitet er regulert av voksenopplæringsloven. I de overordnede målene heter det blant annet at studieforbundene skal arbeide for:

  • Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
  • Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
  • Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

Dette svarer studieforbundene på nettopp ved å tilby et stort mangfold av kurs, og med stor nærhet til deltakerne. Ingen tema er for små, ingen oppgaver for store. Manglende strømlinjeforming gjør tilbudet tilpassningsdyktig, og kan vel så gjerne tilby engelskkurs før en dansegruppe skal på sitt første utenlandsoppdrag, som en mat- og skravlegruppe for innvandrerkvinner, eller kvalifiserende kurs som jegerprøven. Eller det er å lære seg nok til å sette opp en musikal med dansere, musikere, sangere og skuespillere i kulturhuset.

Mette Vårdal engasjerer seg for voksnes læringsmuligheter

Mette Vårdal engasjerer seg for voksnes læringsmuligheter

Veien inn og veien videre
En samlet kirke,- utdannings- og forskningskomite gikk i sin budsjettbehandling inn for å styrke overføring til studieforbundene med 1 mill, nettopp fordi vi er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer. Et mindretall av Høyre og Fremskrittspartiet ville prioritere midlene til «relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter, videregående og høyere utdanning.»

Når vi er skeptiske til mindretallets formulering skyldes det ikke en manglende vilje til å tilby denne typen kurs, tvert om, studieforbundene gjør det i stort monn. Skepsisen skyldes først og fremst at vi ønsker å anerkjenne bredden, mangfoldet og den uavhengige læringen som viktig for å etablere trygge arenaer for å utvikle læringsvilje og motivasjon. Og fordi de har en selvstendig plass i et samfunn som vektlegger livslang læring som en verdi.

I studieforbundet kultur og tradisjon er vi opptatt både av veien inn til aktiviteten og veien videre. Rekruttering, lavterskeltilbud, integrering og lett tilgjengelige læringsarenaer er avgjørende for å nå stadig nye deltakere. Målet er derimot ikke et avsluttet kurs, men en bokstavelig talt livslang læring i en rekke av nye kurs og utviklingsmuligheter. For å lykkes med det trengs en jevn progresjon og et sammensatt tilbud så den enkelte deltaker kan bygge sin egen læringsvei. Fra første broderikurs til egen bunadproduksjon, fra en enkel reinlender til danseinstruktør.

Ensidig fokus på «kompetansegivende» kurs begrenser både rekrutteringsgrunnlag og individuell tilpassning av egen læring. En av våre nye landsmenn som møter på håndarbeidskafé og får språktrening der, kan godt gå videre til større oppgaver, få styreverv, gå organisasjonskurs, få opplæring i data, regnskap og budsjettering. I det lokale husflidslaget. Ved å se mulighetene og den gode læringen i de små og ofte unnselige kursene, åpner man veien fra strikketøy til yrkeskvalifisering. Det gjør man ikke ved å tilby kveldskurs i handel- og kontor alene.

Styrking av studieforbundene er viktig for samfunnsutviklingen her i landet. Ikke på grunn av enkeltoppgaver, men på grunn av aktivitetens mangfold og egenverdi, som grunnlag for å etablere en voksende interesse for læring og kompetanseheving på mange arenaer.

Mette Vårdal, Studieforbundet kultur og tradisjon

Om VOFO

VOFO er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge. Vi har 15 studieforbund som medlemmer, og jobber for deres rammevilkår. VOFO engasjerer seg i voksnes læring, og i denne bloggen skriver vi om det som opptar oss på dette feltet!
Dette innlegget ble publisert i VOFO mener og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s