Er studieforbundene verdt pengene?

Er det verd pengene?
Foto: Wikipedia

Det spørsmålet er svært aktuelt for politikere og andre som forvalter pengesekker. Studieforbundene får bevilget 180 millioner kroner som bidrag til en læringsvirksomhet. Det dekker 42 500 kurs og 470 000 deltakere. Men er det verdt pengene? Det er en evig utfordring for studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner å dokumentere at bidraget fra staten virkelig gir tilbake til samfunnet det samfunnet vil ha.

For hva vil politikerne å vite og hvordan kan det studieforbundene bidrar med eventuelt måles? Etter den nye loven skal studieforbundene forholde seg til 6 målområder. Ved siden av kvantitative data – statistikk som forteller om kurs, emner, nivåer, antall deltakere, alder og kjønn, skal det redegjøres kvalitativt i årsmeldingene. I hvilken grad bidrar kurstilbudene til demokrati, inkludering, kulturelt mangfold, bærekraftig utvikling og økt kunnskap? Og det er viktig å gi de gode svarene, tilskuddet er fortsatt svært nødvendig for det arbeidet som gjøres i studieforbundene. Utfordringen er å finne de rette spørsmålene!

Se til Sverige
Siden Norge ikke er alene om en slik utdannings- og opplysningstradisjon som studieforbundene representerer, den er nordisk, og ikke minst svensk, så ser vi til Sverige. Begge landene har en lang tradisjon med et robust sivilsamfunn; mye bygget opp på folkeopplysningsorganisasjonenes tilbud om utdanning, deltakelse og engasjement. Verken i Norge eller Sverige er det uenighet om at demokratiet har hatt godt av dette arbeidet.

Gir utredninger svaret?

SOU 2012:72 Folkbildningens samhällsvärden

SOU 2012:72 Folkbildningens samhällsvärden

I Sverige er det statlige bidraget større og behovet for gode begrunnelser dermed også stort. Den svenske regjeringen ønsket å få vite mer og bestilte en utredning. Utgangspunktet var om den statlige støtten til Folkbildningen er verdt det man håper og tror. Mandatet som ble gitt er: Er målene relevante og i hvilken grad oppnås målene. Evalueringsgruppen fikk også i oppdrag å foreslå indikatorer for måloppnåelse.
Nå ligger et grundig stykke arbeid på bordet, SOU2012:72, som skal hjelpe politikere og beslutningstagere med å finne gode argumenter for fortsatt støtte til Folkbildningen.

Politikernes krav
Studieforbundene i Sverige møter de samme utfordringene som vi kjenner til her; hele utdanningssituasjonen har endret seg, og dermed deltar færre i aktivitetene samtidig som omfanget av brukere fortsatt er stort.
Regjeringen har knyttet fire målområder til statsbidraget. De er mye i samsvar med de norske og skal skal bidra til

  • å styrke og utvikle demokratiet,
  • gjøre det mulig for folk å påvirke egen livssituasjon og skape samfunnsengasjement.
  • bidra til å jevne ut utdanningskløften og høyne dannelses- og utdanningsnivået i samfunnet
  • bidra til kulturengasjement.

Evalueringsgruppen mener i tillegg at studieforbundene må se og engasjere seg i de nye utfordringene samfunnet har; som at det fortsatt er en utdanningskløft som det skal bygges bro over og at de bør bestrebe seg på å nå nye målgrupper!

Gjør det en forskjell?

Deltakelse - et resultat av studieforbundenes kurs?Foto: Morten Sestoft
Deltakelse – et resultat av studieforbundenes kurs?
Foto: Morten Sestoft

Det er det store spørsmålet.
Ville enkeltindividet hatt færre muligheter, samfunnsengasjementet vært svakere og demokratiet svekket uten studieforbundene? Å tro er ikke nok!
Nettopp derfor har det gått mye krefter og penger til utredninger i Sverige. Denne siste utredningen er ikke så fornøyd med de tidligere, de gode spørsmålene uteble. Siden 1991 er det gjennomført to statlige, pluss en årlig fra Folkbildningsrådet. Forslaget nå er en uavhengig tverrfaglig utredning hvert 3. år. Den skal både evaluere virksomheten i sin helhet og gå i dybden på utvalgte temaer innenfor målområdene. Hensikten er å finne ut om de fire målområdene er relevante og i hvilken grad folkbildningen makter å nå dem. En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal i perioden mellom følge utviklingen og formulere behov.

Indikatorer

Kor - kulturell deltakelse

Kor – kulturell deltakelse

Evalueringsgruppen hadde i oppdrag å finne indikatorer som kan si noe om hvilke rolle studieforbundene bør spille. For å måle effekten av folkbildningens samfunnsnyttige rolle, foreslås det å følge noen individer over lengre tid for på den måten å finne effekten i forhold deltakelse i arbeidslivet, inntekter og kulturelt engasjement. Individutvikling kan måles med langsiktige statistiske data som analyserer nytten hver enkelt har av å delta i utdanning og kurs hos studieforbundene. Sosial kapital måles ved å følge studieringens start og slutt. Er sosiale nettverk, evnen til solidaritet, samhandling ,tillit og engasjement forsterket i løpet av tiden som deltaker på kurs eller i studiering?
Kulturell delaktighet er en indikator for om aktiviteten har styrket evnen til å påvirket, utforme og delta i kulturelle aktiviteter.
Rollen som demokratibygger er viktig for studieforbundene. Evner de å bygge bro over familiebakgrunner, øke interessen for og kunnskapen om samfunnet og styrke politisk selvtillit? Disse indikatorene skal dokumentere de faktiske verdiene for de besluttende myndigheter. Arbeidet er prissatt til 7 millioner SEK per år, fordelt på forskjellige departement.

Et skritt på veien
De norske målområdene er ikke så ulike de svenske. Det dreier seg om samfunnsengasjement, påvirke egen livssituasjon, kulturelt engasjement og kunnskapsbygging. Også de norske  studieforbund er under press. Er det noen vits, gjør de noen forskjell? Hvordan skal effekter måles og dokumenteres? Studieforbundene er pålagt å gi en egenmelding om hvordan de forholder seg til de seks målområdene. Men gir de det svaret politikerne vil ha? Kanskje er vi et stykke på veg;
Vox har bestilt en forskningsrapport som skal vurdere studieforbundenes rolle og egenart som ideelle organisasjoner, type aktivitet, målgrupper og økonomi, blant annet hvordan midlene fra statsbudsjettet brukes. Den er vesensforskjellig fra den svenske ved at den tar for seg form og organisering mer enn samfunnsnytten.

Det blir spennende å se hvilken som gir det beste svaret.

Ellen Stavlund, assisterende generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet

Om VOFO

VOFO er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge. Vi har 15 studieforbund som medlemmer, og jobber for deres rammevilkår. VOFO engasjerer seg i voksnes læring, og i denne bloggen skriver vi om det som opptar oss på dette feltet!
Dette innlegget ble publisert i VOFO mener og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s