Tonys mestringsreise

Tonys mestringsreise startet med et sekretærkurs

Tony Pritchard-Davies er medlem av organisasjonen Mental Helse. På sitt første årsmøte i lokallaget ble han valgt til sekretær – uten forhåndskunnskaper om referater, protokoller og søknader. Derfor begynte han på sekretærkurs. Det ble starten på en ny læringsvei og mestringsreise. Han fortsatte med kurset «Å leve et friskere liv» og deretter mer skolering om fysisk og psykisk sykdom.  – Kursene ga meg mye. Jeg lærte sekretærens oppgaver, men enda viktigere var hva kursene gjorde med meg som person. Jeg opplevde mestringsfølelse og ble inkludert i et positivt miljø, sier Tony Pritchard-Davies.

En halv million
Tony er én av 500 000 som årlig deltar på kurs gjennom et studieforbund i Norge. Der lærer de alt fra å synge flerstemt til å snakke spansk, mestre diabetes, beherske excel, bestå jegerprøven eller lede organisasjoner. Kursene infiltrerer de fleste lokalsamfunn og er bærebjelken i tusenvis av lokale lag og foreninger. De er et viktig bidrag til det Kulturutredningen 2014 kaller «den kulturelle grunnmuren». Kursene delfinansieres over statsbudsjettet gjennom «tilskudd til voksenopplæring».

I det politiske ordskifte har diskusjonen om finansiering av frivillighet lett for å ta en av to retninger: Enten er løsningen smale, målrettede statstilskudd som skal gjøre organisasjoner i stand til å løse enkeltsaker. Eller så er løsningen «fristilling fra politisk kontroll», noe som i realiteten betyr sterke nedskjæringer i statlige tilskudd og omlegging til indirekte tilskudd ved for eksempel at private gaver til veldedinge organisasjoner gir skattelette.  Begge retningene er feilspor.

Dirigentlønn
Et eksempel på smale løsninger er et forslag i Kulturutredningen 2014 om å innføre «dirigentlønn». Det ble omfavnet av både Høyre og Frp under en politikerutspørring hos Frivillighet Norge nylig. Et spesielt lønnstilskudd til dirigenter i kor og korps høres straks besnærende ut. Signalet til frivilligheten er at «vi vil finansiere musikkopplæring fordi det er viktig og verdifullt». Under samme utspørring tok flere politikere til orde for et spesielt tilskudd til «opptreningskurs», kurs som skal gjøre folk bedre stand til å komme i jobb igjen. Nok et fint formål, isolert sett, men i det smale spor. Det finnes nemlig en en bred vei som heller burde følges: En bevilgning over statsbudsjettet som  gir tilskudd til alle typer kurs som er godkjent etter Lov om voksenopplæring. Både dirigentkurs, opptreningskurs og Tony Pritchard-Davies’ mestringskurs kan komme inn under den ordningen. Den er ikke smal. Den er uten politisk slagside. Den er brukerstyrt. Og den burde omfavnes av politikere fra venstre til høyre. Haken er bare at den bevilgningen er redusert med førti prosent de siste 10 årene.

Markedsstyrt frivillighet
I følge høyresidas tankesmie Civita er en liberal og prinsipiell måte å finansiere sivilsamfunn på å overlate det til det private initiativ. Det innebærer å kutte i offentlig tilskudd og redusere folks skatter tilsvarende. Underforstått: Da vil de bruke skattelettelsen til å gi gaver til foreningslivet. Det vil åpenbart gi politikerne ryggen fri for beskyldninger om politisk styring av frivilligheten. Men ulempen er at det vil dolke store deler av frivilligheten i ryggen. Tony er en av de som ville blitt rammet av en slik omlegging.

Det usynlige arbeidet
Vi tror Tony blir den tapende parten i dette spillet. Hvorfor? Fordi sekretærkurs aldri vil bli noen kioskvelter. Aldri skape overskrifter. En finansieringsmodell som overlater frivilligheten til enkeltpersones lommebok må reise spørsmålet: Hvem skal finansiere «det usynlige arbeidet»? Å samle inn penger til konkrete kampanjer eller store medievennlige arrangement blir trolig ingen sak. Men hva med alt det usynlige arbeidet som danner fundamentet i organisasjonene og som gjør det mulig å gjennomføre den aktiviteten som synes? Hvem skal betale for sekretærkurs, styremøter, kursrapporter, ny PC eller kopipapir?

Frivilligheten er ikke en øy, men en del av samfunnet. Dermed stiller både politikere og deltakere i 2013 krav til en profesjonell frivillighet. Det skal gå på skinner. Frivilligheten må følge en rekke pålegg fra staten. Arrangementer må møte Mattilsynets krav til hygiene, Politiets krav til sikkerhet, Fylkesmannens krav til håndtering av avfall. Det skal også tilrettelegges slik at alle kan delta på like fot. Og det skal dokumenteres og rapporteres til Statistisk Sentralbyrå. Det gjør seg ikke selv. Frivilligheten skal alltid være frivillig, men uten en grunnfinansiering for det usynlige arbeidet dør mye frivillig engasjement.

Flere opptreningskurs, men
Til tross for reduserte tilskudd viser SSB-statistikken for 2012 over studieforbundenes kurs at opptreningskurs øker. Det gjør også kurs i helse og sosialfag. Veien til mestring, trivsel og tilhørighet er individuell: For Tony gjorde sekretærkurset den store forskjellen.  For andre åpnet kurset døra til ny jobb. Opplæringsvirksomheten i frivillig sektor finnes over hele landet. Den er integrert i den lokale infrastrukturen, ikke i overskriftene. Den forsvinner ikke om en ny regjering kutter i tilskuddene. Men den kommer til å få et skudd i grunnmuren. Høyresidas strategi er feil. Tony er vårt vitne.

Sturla Bjerkaker, Voksenopplæringsforbundet
Hilde S Grønhovd, Voksenopplæringsforbundet og
Marianne Ween, Studieforbundet Funkis