Foto: Morten Sestoft
Med årets statsbudsjett kom endelig en anerkjennelse for den som underviser voksne. Kunnskapsdepartementet sier at ”For å øke kvaliteten i voksenopplæringen er det lagt opp til å bevilge 20 millioner kroner fordelt over fire år til tiltak for å stimulere til kompetanseutvikling til undervisere i voksenopplæringen…” I 2013 er det satt av 5 millioner kroner. Hurra!
Onsdag denne uka skal vi diskutere hvem dette bør komme til gode – og hvordan…
Vi ønsker alle i vårt arbeid å være aktuelle og føle at vi kjenner tidsånden på pulsen. Det er helt avgjørende for studieforbundene som skal utvikle folks kompetanse i det livet de lever akkurat nå – og i fremtiden.
Voksenopplæringsforbundet var derfor godt representert midt i sentrum da Ipsos MMI inviterte til frokostseminar om «Utviklingstrender i det norske samfunn – endringer i verdier og holdninger» forrige uke. Der ble spørsmål omkring «hvilke områder endrer seg mest?», «hvilke målgrupper endrer seg mest?» og endringsvillighet grundig belyst. Fortsett å lese
Mandag presenterte Anne Enger NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Det er et omfattende dokument som legger et bredt perspektiv til grunn for kulturfeltets framtid. Tonen settes når utredningen innledningsvis slår fast at ”… Helt siden 1814 har kulturlivet i Norge vært bygget opp ved et samvirke mellom folkekultur og elitekultur.” Disse to kulturformene settes videre ikke opp mot hverandre. Utredningen gjør heller forsøk på å bygge broer mellom dem.
Åpent brev til KUF-komiteens medlemmer
Bedre jobber, bedre liv og mer velfungerende økonomier på tvers av de ulike sektorene. Det er blant målene i OECDs Skills Strategy. Hvordan bidrar Folkeuniversitetet, og hva hindrer oss?
Folkeuniversitetet har lange tradisjoner på nettopp å tilby kurs og utdanning for ulike sektorer og målgrupper- det være seg formell utdanning eller ikke -formell læring for den enkelte, for arbeidslivet eller som arbeidsmarkedstiltak.
- Det er på tide å ta et krafttak for voksne, skriver Alfredo de la Nuez og Øyvind Sæther i Studieforbundet Folkeuniversitetet.
Hva mener de politiske partiene om voksenopplæring og frivillighet? Nå er forslagene til partiprogrammer klare – og vi har finlest og kastet terningen. - Hvem bør du stemme på for å få bedre vilkår for studieforbund og frivillige organisasjoner? Og hvilke endringer bør foreslås på landsmøtet i ditt parti?
Partiprogrammer er der partiene kan si hvordan de vil styre Norge – dersom de får bestemme alt. Det får ingen (heldigvis!) og dermed er politikken et resultat av kompromisser mellom makthaverne. Vi har sett på hva alle stortingspartiene mener om frivillighet, studieforbund og voksenopplæring. Alle er enige i at momskompensasjonen for frivillige organisasjoner skal økes, og alle, kanskje med unntak av Arbeiderpartiet, vil redusere statens styring av frivilligheten. Vi har derfor valgt å ikke gå inn i dette under hvert enkelt parti – selv om det er viktig. Så ut over dette – hva står vi igjen med?
Er det verd pengene?
Foto: Wikipedia
Det spørsmålet er svært aktuelt for politikere og andre som forvalter pengesekker. Studieforbundene får bevilget 180 millioner kroner som bidrag til en læringsvirksomhet. Det dekker 42 500 kurs og 470 000 deltakere. Men er det verdt pengene? Det er en evig utfordring for studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner å dokumentere at bidraget fra staten virkelig gir tilbake til samfunnet det samfunnet vil ha.
For hva vil politikerne å vite og hvordan kan det studieforbundene bidrar med eventuelt måles? Etter den nye loven skal studieforbundene forholde seg til 6 målområder. Ved siden av kvantitative data – statistikk som forteller om kurs, emner, nivåer, antall deltakere, alder og kjønn, skal det redegjøres kvalitativt i årsmeldingene. I hvilken grad bidrar kurstilbudene til demokrati, inkludering, kulturelt mangfold, bærekraftig utvikling og økt kunnskap? Og det er viktig å gi de gode svarene, tilskuddet er fortsatt svært nødvendig for det arbeidet som gjøres i studieforbundene. Utfordringen er å finne de rette spørsmålene!
Se til Sverige
Siden Norge ikke er alene om en slik utdannings- og opplysningstradisjon som studieforbundene representerer, den er nordisk, og ikke minst svensk, så ser vi til Sverige. Begge landene har en lang tradisjon med et robust sivilsamfunn; mye bygget opp på folkeopplysningsorganisasjonenes tilbud om utdanning, deltakelse og engasjement. Verken i Norge eller Sverige er det uenighet om at demokratiet har hatt godt av dette arbeidet.
Gir utredninger svaret?
SOU 2012:72 Folkbildningens samhällsvärden
I Sverige er det statlige bidraget større og behovet for gode begrunnelser dermed også stort. Den svenske regjeringen ønsket å få vite mer og bestilte en utredning. Utgangspunktet var om den statlige støtten til Folkbildningen er verdt det man håper og tror. Mandatet som ble gitt er: Er målene relevante og i hvilken grad oppnås målene. Evalueringsgruppen fikk også i oppdrag å foreslå indikatorer for måloppnåelse.
Nå ligger et grundig stykke arbeid på bordet, SOU2012:72, som skal hjelpe politikere og beslutningstagere med å finne gode argumenter for fortsatt støtte til Folkbildningen.
Politikernes krav
Studieforbundene i Sverige møter de samme utfordringene som vi kjenner til her; hele utdanningssituasjonen har endret seg, og dermed deltar færre i aktivitetene samtidig som omfanget av brukere fortsatt er stort.
Regjeringen har knyttet fire målområder til statsbidraget. De er mye i samsvar med de norske og skal skal bidra til
Evalueringsgruppen mener i tillegg at studieforbundene må se og engasjere seg i de nye utfordringene samfunnet har; som at det fortsatt er en utdanningskløft som det skal bygges bro over og at de bør bestrebe seg på å nå nye målgrupper!
Gjør det en forskjell?
Det er det store spørsmålet.
Ville enkeltindividet hatt færre muligheter, samfunnsengasjementet vært svakere og demokratiet svekket uten studieforbundene? Å tro er ikke nok!
Nettopp derfor har det gått mye krefter og penger til utredninger i Sverige. Denne siste utredningen er ikke så fornøyd med de tidligere, de gode spørsmålene uteble. Siden 1991 er det gjennomført to statlige, pluss en årlig fra Folkbildningsrådet. Forslaget nå er en uavhengig tverrfaglig utredning hvert 3. år. Den skal både evaluere virksomheten i sin helhet og gå i dybden på utvalgte temaer innenfor målområdene. Hensikten er å finne ut om de fire målområdene er relevante og i hvilken grad folkbildningen makter å nå dem. En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal i perioden mellom følge utviklingen og formulere behov.
Indikatorer
Kor – kulturell deltakelse
Evalueringsgruppen hadde i oppdrag å finne indikatorer som kan si noe om hvilke rolle studieforbundene bør spille. For å måle effekten av folkbildningens samfunnsnyttige rolle, foreslås det å følge noen individer over lengre tid for på den måten å finne effekten i forhold deltakelse i arbeidslivet, inntekter og kulturelt engasjement. Individutvikling kan måles med langsiktige statistiske data som analyserer nytten hver enkelt har av å delta i utdanning og kurs hos studieforbundene. Sosial kapital måles ved å følge studieringens start og slutt. Er sosiale nettverk, evnen til solidaritet, samhandling ,tillit og engasjement forsterket i løpet av tiden som deltaker på kurs eller i studiering?
Kulturell delaktighet er en indikator for om aktiviteten har styrket evnen til å påvirket, utforme og delta i kulturelle aktiviteter.
Rollen som demokratibygger er viktig for studieforbundene. Evner de å bygge bro over familiebakgrunner, øke interessen for og kunnskapen om samfunnet og styrke politisk selvtillit? Disse indikatorene skal dokumentere de faktiske verdiene for de besluttende myndigheter. Arbeidet er prissatt til 7 millioner SEK per år, fordelt på forskjellige departement.
Et skritt på veien
De norske målområdene er ikke så ulike de svenske. Det dreier seg om samfunnsengasjement, påvirke egen livssituasjon, kulturelt engasjement og kunnskapsbygging. Også de norske studieforbund er under press. Er det noen vits, gjør de noen forskjell? Hvordan skal effekter måles og dokumenteres? Studieforbundene er pålagt å gi en egenmelding om hvordan de forholder seg til de seks målområdene. Men gir de det svaret politikerne vil ha? Kanskje er vi et stykke på veg;
Vox har bestilt en forskningsrapport som skal vurdere studieforbundenes rolle og egenart som ideelle organisasjoner, type aktivitet, målgrupper og økonomi, blant annet hvordan midlene fra statsbudsjettet brukes. Den er vesensforskjellig fra den svenske ved at den tar for seg form og organisering mer enn samfunnsnytten.
Det blir spennende å se hvilken som gir det beste svaret.
Ellen Stavlund, assisterende generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet
UNDERSKREVET: Eli Ulvestad, generalsekretær i Noregs Ungdomslag
Frivillighet Norge samla 14. januar dei frivillige organisasjonane til toppleiarkonferanse. Dei politiske partia var samtidig invitert til ein paneldebatt for å kome med sine lovnader om frivilligheitspolitikk i framkant av stortingsvalet.
Omgrepet ”heilskapleg frivilligheitspolitikk” vart nytta av fleire, som eit omgrep på i kva grad staten legg til rette for gode rammevilkår for frivillige organisasjonar. Mykje av debatten dreia seg om momskompensasjon og skattefrådragsordning for private gåver.
Våre organisasjonar representerer nærare 47.000 medlemmer, fordelt på hundrevis av lokale lag i heile Noreg. Vi stiller oss undrande til at momskompensasjon og skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar blir trekt fram som dei mest vellukka tiltak for at staten har ein heilskapleg frivilligheitspolitikk. Desse ordningane handlar om inntekter for å drive organisasjonen, i liten grad om inntekter til å skape aktivitet.
UNDERSKREVET: Frode Aleksander Rismyhr, generalsekretær i Norsk Frilynt Ungdomsforbund
Skattefrådragsordninga – uvesentleg for mange
Skattefrådragsordninga medfører at privatpersonar får skattefrådrag på pengegåver dei gir til frivillige organisasjonar. Det er ofte ideologiske forskjellar organisasjonane i mellom som avgjer om ein dreg nytte av denne ordninga. Dei som i størst grad dreg nytte av denne er organisasjonane med ein ”givarkultur,” dvs. internasjonale og trus- og livssynsorganisasjonar.
Skattefrådragsordninga er utvilsamt viktig for organisasjonar som får store inntekter frå private gjevarar. Ordninga kan likevel neppe seiast å vere sentral i ein heilskapleg frivilligheitspolitikk, når inntektene for mange organisasjonar er forsvinnande små.
UNDERSKREVET: Sølvi Egner-Kaupang, generalsekretær 4H Norge
Momskompensasjonsordning – uforutsigbar og avgrensa
Momskompensasjonsordninga blei innført i 2002 for å kompensere for meirkostnadene frivillige organisasjonar fekk då det blei innført moms på kjøp av varer og tenester. Regjeringa har trappa opp ordninga gjennom fleire år, med målsetjing om full kompensasjon. Det er likevel fleire svakheiter ved ordninga. I dag mottek organisasjonane kompensasjon i desember, for kostnader som var påført i rekneskapsåret før. Så lenge vi ikkje får full kompensasjon, veit vi ikkje kor mykje vi får kompensert før på slutten av påfølgjande rekneskapsår. I verste fall 23 månader etter at vi hadde kostnadene. Dette gir store budsjettutfordringar og vanskar med å planlegge aktiviteten på ein god måte.
UNDERSKREVET: Astrid Seime, generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag
Ei anna utfordring er at laga pliktar å gjere frådrag for ny-, på- og ombyggingskostnader for fast eigedom. Lokallaga våre eig om lag 250 lokale ungdomshus – ofte dei einaste forsamlingslokala i bygda. Husa blir brukt til både lagsaktivitet og offentlege arrangement. Mange av husa er bygd på dugnad i mellomkrigsperioden. Det betyr at dei har behov for kostbar rehabilitering. Den største kostnadsposten for mange lag kan altså ikkje takast med i søknaden om momskompensasjon. Dette i motsetnad til idrettslag med tilsvarande kostnader. Vi har fleire døme på hus som er eigd i fellesskap av idrettslag og våre lag. Idrettslaga får kompensasjon for kostnader til investering i nytt treningsgolv, medan våre lag ikkje blir kompensert for kostnader til investering i nytt dansegolv. I det same huset. Høyrde vi heilskapleg frivilligheitspolitikk?
Tilskot til opplæringsaktivitet – utegløymd
I paneldebatten på toppleiarkonferansen nemnde ingen av politikarane tilskota som blir gitt til opplæringsaktivitet i organisasjonane gjennom studieforbunda og Vaksenopplæringsforbundet (VOFO) når ein snakka om den heilskaplege frivilligheitspolitikken.
Politikarane uttrykker ønskje om å auke dei frie midlane til organisasjonane, og etter vårt syn er tilskot til opplæringsaktivitet nettopp frie midlar til aktivitet. Midlane gir organisasjonane høve til sjølv å setje dagsorden, og til å finansiere aktivitet ut frå eigne behov og ønskje.
PÅ TRYKK: Innlegget fra de fire generalsekretærene kunne leses i Nationen lørdag, 26. januar.
Opplæringa som blir gitt i dei frivillige organisasjonane famnar vidt, men det som er felles for alle som gjer seg nytte av ordninga, er at midlane skaper aktivitet, i staden for å finansiere drifta av laget. Organisasjonane utdannar instruktørar, leiarar og tillitsvalde. Dei som får skolering blir satt i stand til å skape aktivitet og meir opplæring for tusenvis av menneske – eigenskapar som er svært viktige for samfunnet, og som ikkje vert stimulert på same måte i skulesystemet.
Tilskotet gir også organisasjonane moglegheit til å vidareføre ulike kulturtradisjonar. For våre organisasjonar handlar det om å skolering i lokale og nasjonale kulturtradisjonar innan mat, folkemusikk/-dans, handverk og scenekunst.
Politikarane er opptekne av ubyråkratiske og enkle tilskotsordningar. Tilskota til opplæringsaktivitet er både ubyråkratisk og lett tilgjengeleg. Likevel har tilskotet over statsbudsjettet stått stille over fleire år.
Ein heilskapleg frivilligsheitspolitikk krev likebehandling og fokus på opplæring i organisasjonane
Dei frivillige organisasjonane skaper lokal aktivitet og aktive medborgarar, og utviklar lokalmiljøa til gode samfunn for innbyggarane. Statlege tilskot til opplæring er eit sentralt verkemiddel for å få dette til.
Vi meiner at ein ikkje kan snakke om ein heilskapleg frivilligheitspolitikk og finansiering av frivillig sektor utan at ein også snakkar om finansiering av opplæringsaktivitetane i organisasjonane.
Vi utfordrar difor dei politiske partia til å prioritere finansiering av opplæringsaktiviteten i organisasjonane, og også ta med denne når ein vurderer i kva grad staten fører ein heilskapleg frivilligheitspolitikk. Samtidig etterlyser vi tiltak for å fjerne forskjellsbehandling mellom ulike typar organisasjonar innanfor dei same tilskotsordningane.
Eli Ulvestad, generalsekretær Noregs Ungdomslag
Frode Aleksander Rismyhr, generalsekretær Norsk Frilynt Ungdomsforbund
Sølvi Egner-Kaupang, generalsekretær 4H Norge
Astrid Seime, generalsekretær Norges Bygdeungdomslag
